Med årene ble det mer gull - i NM-junior og NM-senior samt kongepokaler. Med den merittlisten de har, har de alle fire satt sine gullspor i norsk badminton. Nå deler de godt voksne «kidsa», i dag mellom 33 og 59 år - Marianne Wikdal Halle, Monica Halvorsen, Steinar Klausen og Marius Myhre Fartum, sine opplevelser og erfaringer med nye, yngre badminton-generasjoner.
Fordi – den siste helgen i mars skal igjen unge, ivrige, eventyrlystne og talentfulle jenter og gutter vise seg frem på den store nasjonale scenen og konkurrere under UBM i Leangen Bydelshall og Leanghallen i Trondheim – et mesterskap som har vært spilt siden 1978 med Moss Badminton Klubb som den første arrangøren.
Før den tid igjen ble NM i daværende jente- og gutteklassene (U16) spilt (kun single) og var integrert i NM-junior. Det første UBM-året ble det også kun konkurrert i single. Året etter ble det imidlertid konkurrert i både single- og doubleklasser. (Se faktaboks).
«Badminton-Norges fremtid er UBM» ble det både sagt og skrevet om den gangen.
«UBM er en inspirasjon for hele ungdomsdelen av badminton-Norge», sa den gangen Kristiansands mangeårige suksessfulle ungdomstrener, Terje Dag Østhassel, til lokalavisen Fædrelandsvennen i 1978. Og sørlendingen har fått helt rett i det.
«Alle som har et bra nivå, opplever UBM i mars/april som en begivenhet de ser frem til med stor glede. UBM er definitivt det viktigste mesterskapet vi har. Det tar pulsen på hele badminton-Norges fremtid», la nestoren i KBK til - eller «evighetsmaskinen» som fortsatt holder koken den dag i dag og instruerer nye generasjoner badmintonspillere på Sørlandet.
- UBM har siden starten i 1978 og frem til i dag utviklet seg til det arrangementet for U15 og U17 som drar desidert flest deltagere. Det å vinne, ja bare å delta i UBM, henger veldig høyt for disse to aldersklassene. Det vises på antall deltagere. Rekorden for antall deltagere samlet for U15 og U17 de siste til årene blir delt av Kristiansand i 2016 og Sotra i 2024 som begge samlet hele 222 unike singlespillere. UBM er ikke et offisielt mesterskap, men mange av deltagerne ser nok dette som sitt NM. UBM tildeles av NBF under den ordinære tildelingen i begynnelsen av hvert kalenderår. UBM i 2025 arrangeres i Trondheim, forteller visepresidenten i NBF, Bodil Engejordet.
Det kan legges til at under fjorårets rekordstore UBM var det spillere fra hele 34 klubber representert, og det ble spilt til sammen 634 kamper.
VOKSNE MESTERE: Marianne Wikdal Halle (fra venstre), Monica Halvorsen, Steinar Klausen og Marius Myhre Fartum vant alle kongepokalen i deres imponerende karriere. Foto: Privat.
GULLSKRIFT
Vi skrur tiden tilbake mange år. Ja, helt til det første UBM ble spilt i Mossehallen i det herrens 1978 – året da stemmerettsalderen ble senket til 18 år, verdensmester på sykkel Thor Hushovd ble født, Superman gikk på kino, P2 starter prøvesendinger, rullebrett ble forbudt i Norge, verdens første prøverørsbarn ble født i England - og The Rolling Stones ga ut albumet «Some Girls».
Se godt på oppslagsbildet en gang til. Kanskje kjenner du dem igjen? Fra venstre: Marianne Wikdal Halle (Fjellhammer/i dag 59 år og salgskoordinator), Monica Halvorsen (Båtsfjord og Sandefjord/i dag47 år og bid manager i et it-selskap), Steinar Klausen (Moss/i dag 42 år og seniorrådgiver) og Marius Myhre Fartum (Haugerud/i dag 33 år og key account manager).
I dag er de badminton-pensjonister; iallfall som elitespillere. Men ta en kikk på resultatlistene fra UBM, NM-junior og NM-senior. Da oppdager du ganske raskt at de har skrevet sine navn inn i norsk badminton med gullskrift. De har klart mesterstykket ved å vinne singleklassene i alle tre nevnte mesterskap. Det er svært få forunt.
- Marianne Wikdal Halle: UBM 1978,79,80 – NM-jr. 1981,82,83 - NM-senior 1986,87,88.
- Monica Halvorsen: UBM 1994 - NM-jr. 1994,95,96 – NM-senior2002,03,05.
- Steinar Klausen: UBM 1997,98,99 – NM-jr. 2001 – NM-senior 2007,08,09,10,11.
- Marius Myhre Fartum: UBM 2005,06,07,08 – NM-jr. 2008,09,10 – NM-senior 2013,14,15,16,17,18,19.
I tillegg kommer en mengde double- og mixeddouble-titler i UBM, NM-junior og NM-senior samt lagmesterskap.
Mange medaljører gjennom tidene: Foto: Skjermdump.
MESTRINGSFØLELSE
Vi har tatt en prat med den suksessfulle kvartetten. Hva husker de i dag? Hvilke råd gir de deg? Hva er viktig for deg som er i startgropen nå?
«Hva husker du best fra din første UBM-triumf?»
Marianne, som bare var 12 år i 1978 da hun vant U14, svarer først:
- Jeg husker spenningen og gleden og stoltheten. Klart det var gøy å vinne, men det var mest lek ifra starten Den første triumfen motiverte meg videre til å jobbe hardt.
Monica husker triumfen ifra OL-året 1994 godt:
- Jeg husker det var ekstra gøy å vinne single. Jeg hadde skrevet dette i skoledagboken min som mål den uken.
Steinar har nok et noe overraskende svar omkring sin første UBM-triumf:
- Jeg husker nederlagene – ikke det at jeg vant.
Det kan ikke ha vært mange (red.anm.).
Marius, yngstemann, svarer:
- Jeg hadde Maria Arredondo på MP3-spilleren og var litt for opptatt hvordan håret så ut. Men på vei hjem i bilen fra Jotunhallen den søndag kvelden var jeg meget fornøyd.
«Hvordan påvirket det din videre satsing?»
Marianne: - Til å jobbe enda hardere og bli enda mer motivert. Jeg innså at med dedikasjon og hardt arbeid kunne jeg nå langt. Det ga meg også troen på at jeg kunne oppnå større ting i karrieren min.
Monica: - UBM var et delmål. Det gjorde at jeg fikk mestringsfølelsen og troen på å nå mål jeg satte meg.
Steinar: Det å vinne UBM og hevde meg i en sport jeg var god i, fikk meg til å flytte til Assens i Danmark da jeg var 16 år. Dette for å prøve å bli så god som mulig.
Marius: - Da sluttet jeg med fotball og bestemte meg for at badminton var min sport. Jeg begynte nok å trene en del mer etter det også.
«Fortell litt om trening og miljøet i klubben din.»
Marianne: - Jeg spilte i en ny og ung klubb, som klarte å rekruttere et stort antall ungdommer til klubben. Dette førte igjen til et veldig godt miljø. Dette var også veldig motiverende til å fortsette med badminton og bli bedre og bedre. Klubben etablerte veldig tidlig en vennskapsklubb i Danmark, noe som sikret god læring og enda mer motivasjon. Vi hadde også god støtte fra foreldre som var med å danne grunnlaget for videre arbeid med klubben. Treningen var intensiv og fokusert. Resultatet ble kronet da FB 70 vant NM for lag etter bare 15 år.
Monica: - Jeg flyttet til Sandefjord i 1993 og hadde Hans Sperre senior som trener. Jeg var den yngste i en gruppe på 30 spillere. Læringskurven var bratt. Jeg utviklet meg raskt på flere områder. Gamle-Hans hadde en filosofi at de beste skulle sparre med de yngste og dårligste på hver trening. Det var et strengt regime. Kom du ett minutt for sent på trening, ja da fikk man ikke være med. Gamle-Hans var veldig flink til å gjøre øvelser som krevde mentalt fokus samtidig som presisjon og teknikk ble innøvd i tillegg til fysisk trening med alle i gruppen hver uke. Jeg sparret mye mot bedre gutter.
Steinar: - I Moss var det trening to dager i uken. Det var får spillere på min alder, men noen mer rutinerte spillere som jeg kunne strekke meg etter. Opplevde at klubben prioriterte oss unge. Vi fikk reist en del og ble fulgt godt opp.
Marius: - I starten trenete jeg hovedsakelig med min bror og far i Haugerudhallen. Med årene kom det flere på min egen alder. Jeg har imidlertid alltid fått lov til å sparre med de voksne også. Jeg husker et godt miljø, hvilket det er fremdeles.
OPPSLAG: Her pryder Marianne Wikdal Halle forsiden på forbundets organ «Badminton» i 1976 sammen med sin kjære pappa og læremester Arne Wikdal. Foto: Skjermdunmp.
AMBISJONER
Etter UBM i fjor skrev generalsekretær i NBF, Marius H. Johannessen, blant annet på hjemmesiden:
«UBM 2024 ble en stor suksess, takket være både arrangør Sotra Badminton Club og de mange tilreisende spillere. Det aller beste fremtidstegnet for norsk badminton må være at sporten vår har stor og god bredde med ungdomsspillere. Kvaliteten på kampene var høy. Rammene som ble skapt i den flotte Sotra Arena var fantastiske.»
Men tilbake til «kidsa» - Marianne, Monica, Steinar og Marius som har svar på flere spørsmål:
«Hvilke ambisjoner hadde du som ung og fikk med årene?»
Marianne: - Jeg var ung og hadde ikke de største ambisjonene, men de kom med årene. Jeg vant mye og drømte om å bli best i Norge og utvikle meg ytterligere for å konkurrere internasjonalt. Etter hvert som jeg oppnådde målene, satte jeg med nye. Jeg deltok i 6-nasjoners, Uber Cup, Nordisk, EM og VM og fikk erfare noen flotte sportslige opplevelser sammen med en fantastisk gjeng. Alt dette har vært med å forme meg som person.
Monica: - Da jeg bodde i Båtsfjord, uttalte jeg meg som 13-åring – at jeg skulle bli norgesmester. Jeg hadde alltid nye mål om forbedringer. Som 15-åring flyttet jeg til Sandefjord for å satse på badminton.
Steinar: - Jeg ville se hvor god jeg kunne bli. Livet tok meg den retningen badminton førte meg – for å bli best mulig. Ambisjonene var lik som da jeg var ung og som årene gikk.
Marius: - Som ung ville jeg alltid bli best i Norge. Etter hvert så ville jeg bli en topp internasjonal spiller som tok medaljer i utlandet. EM, VM og OL var alltid en drøm.
STOLT ØYEBLIKK: En ung Monica Halvorsen (14) sammen med en berømt danske, Poul Erik Høyer Larsen, som senere vant OL-gull (1996) under en treningsleir i Båtsfjord i 1991. Foto: Privat.
«Hvilke enkeltprestasjoner husker du best?»
Marianne: - Spesielt mine seire i NM inklusive kongepokalene i 1986, 87 og 88. Det står høyt og jeg er stolt av hva jeg har fått til. VM i Indonesia står som en viktig milepæl i karrieren min.
Monica: - Min første NM-tittel som senior. Dette var målet jeg hadde hatt siden barndommen. Jeg tapte imidlertid to finaler før jeg vant på tredje forsøk. Før det hadde jeg blant annet mål om å slå Gry Kirsti Skjønhaug i flere år. Jeg husker godt da jeg endelig klarte det. For øvrig vant jeg min første NM-tittel for senior i double med nettopp henne på Svalbard i 1998.
Steinar: - Da jeg slo ut en seedet spiller i EM, hvor jeg kom til åttendedelsfinalen. Jeg var nære ved å slå ut en av favorittene i VM i India i 2009. Da jeg vant NM på hjemmebane i Moss. Og da jeg vant min første kongepokal i 2007 etter fem matchballer. Umulig å glemme det.
Marius: - Mitt første NM-gull i senior og vinner av NIC (Åpne norske badmintonmesterskap) i 2015.
Lagbilder fra UBM: Foto: Skjermdump.
MÅLBEVISST
På «startstreken» i Trondheim står morgendagens badmintonspillere klare. Da er det kjekt å få med seg kloke innspill og gode råd fra fire tidligere stormestere.
«Hva sier du til dagens UBM-spillere om satsing og trening?»
Marianne: - Vær dedikert og tålmodig. Hardt arbeid og kontinuerlig trening er nøkkelen. Men det er også viktig å ha glede av sporten og støtte hverandre i klubben og skape et godt idrettsmiljø sammen. Husk at det er en lang reise med både oppturer og nedturer. Men med riktig innstilling og viljestyrke kan man nå langt.
Monica: - Da jeg var ung, var det mindre fokus på helheten – eksempelvis ha fokus på nok søvn, riktig kosthold, mental trening og skadeforebygging. Jeg mener dette er like viktig brikker som selve badminton-treningen, hvis man skal bli god. Mental trening er undervurdert – eksempelvis hvordan du snakker til deg selv og klarer å nullstille deg når du er i kamp. De som øver på dette, vil ha et konkurransefortrinn. Og husk – det er viktig å lære hele tiden, både når det går bra og når det ikke går så bra.
Steinar: - Lær deg riktig teknikk så fort som mulig. Tren hardt. Vær en stayer. Sørg for at man kan leve av noe, man er interessert i noe og har et ønske om å bli noe. Kombinerer man dette, ja da vil det gå bra.
Marius: - Ta ansvar for egen trening og karriere. Til syvende sist er det kvalitet og mengden på egeninnsatsen som blir belønnet. Husk og ha det gøy. Husk og tren på finter av og til.
«Hvordan har din karriere formet deg?»
Marianne: - Den har gitt meg gleden av sport og fysisk aktivitet. Min karriere har lært meg verdien av hardt arbeid, disiplin og utholdenhet. Den har også gitt meg mange gode minner og vennskap som jeg setter høyt. Gjennom sporten har jeg lært meg å sette mål, jobbe mot dem og håndtere medgang og motgang. Sporten har også gitt meg glød som jeg har tatt med meg videre i livet. Og – jeg vil også takke min kjære pappa Arne som fulgte meg i tykt og tynt.
Monica: - Jeg har lært masse av idretten som jeg har tatt med meg i arbeidslivet. Det viktigste jeg har lært meg er å spille på lag, takle motgang og kontinuerlig forbedret meg ved å lære av egne feil.
Steinar: - Det å være målbevisst og jobbe hardt mot nye mål. I tillegg har jeg fortsatt med mye fysisk trening. Det føles godt å være i god form.
Marius: - Min karriere har vel mer eller mindre ført til det jeg står i i dag. Jeg har hatt noen gode jobber, hvor jeg har brukt mye av det jeg har lært gjennom idretten. Jeg vil forsøke så godt jeg kan og videreføre de gode verdiene og gevinsten fra idretten til min datter.
MINNES: Svein Wåland var bare 16 ½ år gammel da han brått døde av hjertestans under trening. Et minnefond, som deles ut hvert år i forbindelse med UBM, bærer hans navn: Svein Wålands Minnefornd. Foto: Skjermdump.
MINNEFOND
Et fast innslag under UBM er utdelingen av Svein Wålands minnefond (diplom og stipend). Kristiansands-gutten var bare 16 ½ da han i september 1991 døde brått og uventet av hjertestans under en trening på Badmintonsenteret. Tidligere samme år tok han gull i alle tre klassene under UBM.
«Svein Wålands minnefond skal både hedre Svein og trekke frem og minne oss på de verdiene som Svein sto for. Disse verdiene er også kriteriene for å bli blant de tre nominerte jentene og guttene. Til slutt blir en jente og en gutt valgt ut som mottagere og vinnere av hver sin pris.» (NBF).
Visepresidenten i NBF utdyper det nærmere:
- Denne prisen henger minst like høyt som å vinne medaljer. Prisen skal for dagens deltagere først og fremst minne oss på de verdiene Svein Wåland sto for. Disse verdiene er også kriteriene for å bli nominert og til slutt bli valgt som mottaker av minneprisen.
Etter dødsfallet ble det samlet inn midler til Svein Wålands minnefond. Det er avkastingen av disse midlene som deles ut under UBM i form av et stipend. Hvert år nomineres tre jenter og tre gutter til å motta Svein Wålands minnefond. Nominasjonen og valget gjøres av NBF. Kriteriene for å bli nominert er:
- Kandidatene skal være sosiale og positive spillere.
- Kandidatene skal være spillere som er hjelpende og støttende overfor andre også utenfor banen.
- Kandidatene skal vise gode sportslige resultater.
- Vinnerne (en jente og en gutt) presenteres på UBM-banketten. Ingen av de nominerte vet på forhånd at de er nominerte eller hvem som blir vinnere, opplyser Bodil.
I 1989 ble Andreas Bondevik (FB 70) den første spilleren som mottok Wålands minnefond. Fra og med 1992 ble prisen delt ut til både en jente og en gutt: Monica Halvorsen (Båtsfjord)/Knut Haugen (Askim). (Se faktaboks).
MINNEFOND-VINNERE: Under UBM i 2023 ble Linnea Holmedal, Askøy, og Aldrin Nelson, Bergen, belønnet med stipend i Svein Wålands Minnefond. Foto: Privat.
FINNE GLEDEN
Helt avslutningsvis. Marianne og Monica har litt mer på hjertet.
Marianne: - Jeg vil oppfordre alle til å finne glede i det de gjør. Husk at det er reisen som teller, ikke bare målet.
Monica: - Jeg har minner og venner for livet gjennom sporten. Jeg er takknemlig for at jeg har fått besøke mange land og opplevd mye gjennom idretten.
- Under VM i Beijing i 2007 filmet et kinesisk tv-team meg et lite øyeblikk. Programmet hadde en milliard seere, legger den opprinnelige Båtsfjords-jenta med et stort smil.
Ha et godt og et hyggelig UBM i Trondheim! Turneringsleder Rune Oterhals og hans mannskap samt godt motiverte dommere er klare for en enorm helgedugnad. Og hvem blir vinnere av Svein Wålands minnefond?
«Hardt arbeid og kontinuerlig trening er nøkkelen. Men det er også viktig å ha glede av sporten og støtte hverandre i klubben og skape et godt idrettsmiljø sammen.»
Marianne Wikdal Halle (59) om UBM i dag. Fjellhammer-jenta vant det alle første UBM i 1978, bare 12 gammel.
Les flere historiske tilbakeblikk her.
