Da kunne 49-åringen også se tilbake på en niendeplass under OL i Athen i 2004, deltagelse i seks VM, en femteplass i EM, fire danske lagmesterskap (Kastrup BK) samt har innkassert 35 norske seniormesterskap. Verdensmesterskapet i Los Angeles i USA i 2005 var KBKs største sønn sin siste opptreden på det internasjonale senior elitenivå. Til lokalavisen ga han følgende oppsummering:
«Livet som badmintonspiller fra Norge er ikke enkelt. Det er ofte ensomt, og man er avhengig av en indre «drive» for å komme seg videre. For meg var det viktig å komme til Danmark, hvor jeg kunne trene sammen med andre som var i samme situasjon.»
Videre skrev journalist Ole M. Borgersen i Fædrelandsvennen: «Selv om Jim Ronny Andersen aldri ble bedre enn de nest beste i verden, mener han det ikke er umulig for en norsk badmintonspiller å ta steget helt til topps.»
Da svarte Jim: «Men da må man ha det riktige tankesettet. Mitt motto har alltid vært: Hvis man vil, får man det til.»
Det er 20 år siden han sa det. I dag sier 49-åringen: - Jeg heier og oppmuntrer alle som har lyst til å satse – klart det.
FAMILIE I SÆRKLASSE: Ektemann/pappa Jim Ronny Andersen, datter Julie Marie Abusdal og fru/mamma Helene Tjelland Abusdal har vunnet henholdsvis 6, 1 og 5 kongepokaler i badminton. Foto: Kristin Ellefsen/Fædrelandsvennen.
VANT TRE KATEGORIER
I månedsskifte januar/februar spilles NM senior i Jims hjemby, Kristiansand. Hans datter, Julie, skal forsvare kongepokalen fra forrige sesong. Jims frue og Julies mamma, Helene Tjelland Abusdal, har vunnet fem pokaler med kongens monogram, mens pappa Jim har vunnet seks kongelige sølvpokaler.
- Nye regler i fjor. Det var utrolig tett mellom Julie og to andre jenter. Helene og jeg forsøkte bare å muntre henne opp så godt vi kunne. Da det vippet i Julies favør, var det veldig hyggelig. Nå er jobben hennes å omstille seg før mesterskapet i Badmintonsenteret.
Selv forteller Jim at han ikke har prioritert å vinne flest mulig kongepokaler og ta opp konkurransen med Hans Sperre junior med sine 16, men at han heller prioriterte spill på det internasjonale nivå.
- Badminton er en verdensidrett som er stor i Asia. I min verden ble et internasjonalt fokus mye mer spennende. Den har dog vokst seg større og naturlignok i nivå siden min tid, og betegnes som en av verdens største individuelle idretter. Når det er sagt, var det selvfølgelig også viktig for meg å få min første singletittel i NM, slik at jeg kunne fokusere på mine internasjonale ambisjoner. Jeg tror jeg var favoritt to eller tre år i forveien før jeg vant NM. Så vanskelig var det for meg. Samtidig var Lille-Hans så utrolig dyktig – og ikke minst en god internasjonal spiller. Han er jo norgesmester i kongepokaler og var et naturlig hinder i egne mål.
I 2000 vant Jim sin første kongepokal. 12 år senere kunne han innkassere sin sjette kongepokal. Han trekker frem året 2004 som spesielt.
- Da vant jeg alle tre kategoriene under NM. Det har ikke så mange klart i nyere tid, og det er jeg litt stolt av. I double ble det gull sammen med klubbkompis Trond Wåland. I mixeddouble ble det gull sammen med fru Helene.
Men året etter ble også spesielt på sin måte. Da vant Jim nok et gull i double, men denne gangen sammen med svoger Lars Gunnar Abusdal.
- Lars bodde også i København og satset på badminton. Men han måtte gi seg etter fire kneoperasjoner. Dog skal jeg ikke påstå noe annet enn under søndagsmiddagene rundt bordet til badmintonfamilien Andersen/Abusdal, ble det en del prat om sporten vår. Det var bare helt naturlig, smiler Jim og har kanskje svigerfar og NM-turneringsleder Knut Abusdal i tankene?
GLAD KVARTETT: Et knippe NM-grossister gjennom flere tiår samlet i et muntert øyeblikk. Fra venstre: Gry Kirsti Skjønhaug, Jim Ronny Andersen, Hans Sperre junior og Monica Halvorsen. Foto: Skjermdunk Bladet Badminton.
HISTORISK
16. august 2004 skrev Jim norsk badminton-historie. I første runde under OL i Athen møtte nordmannen Pedro Yang fra Guatemala. Jim var klart best av de to og vant 15-9, 8-15, 15-6 (den gangen spilte man best av tre sett til 15). Ifølge NRK Sørlandet hadde Jim full kontroll over nervene mot en motstander han kjente og trente sammen med i Kastrup BK i København.
Til samme Sørlands-kilde sa Jim etter kampen: «Det var deilig, og det løsnet i siste settet.»
HISTORISK: Kristiansands-gutten Jim Ronny Andersen spilte OL i Athen i 2004 og oppnådde en niendeplass i herresingle. På sitt beste var han rangert som nummer 44 i verden. Foto: Skjermdunk Facebook.
I åttedelsfinalen ble motstanden for tøff. Men - uansett hadde Jim skrevet seg inn i norsk badmintons historiebøker med sin niendeplass. Her er hans egen oppsummering om OL-eventyret:
- Jeg ble inspirert av min trener Andrew Ryan om å satse alt for å bli god nok i kvalifiseringen til lekene. Det arrangementet og den oppmerksomheten et OL får, er megastort. Jeg forsøkte også å kvalifisere meg til OL i Sydney i 2000. For å lykkes i både 2000 og 2004 måtte man ha en verdensranking i single på mellom nummer 40 og 50. I 2000 klarte jeg å få en ranking på 65. plass. Det holdt ikke. Jeg tror jeg endte som reserve nummer tre, fire eller fem etter at alle plassene ble tatt. Til OL i 2008 ble reglene endret da IOC (Den internasjonale olympiske komite) ønsket spredning blant nasjonene og at færre fra hver nasjon kunne komme med. Det betydde at man kvalifiserte seg til OL med en lavere ranking – ja ned mot 90-100-plass.
PÅ OL-TRIBUNEN: En spent gjeng med nordmenn følger Jim Ronny Andersen under lekene i Athen. Øverst: Daværende generalsekretær i NBF, Espen Larsen. Nedenfor: Daværende president i NBF, Nils Petter Johansen. Nedenfor der igjen: Jims svigerfamilie Lars Gunnar Abusdal, Reidun Tjelland Abusdal og Knut Abusdal. Foto: Privat.
- Missen i 2000 var kjedelig. Det gjorde imidlertid at jeg ønsket å jobbe videre mot en kvalifisering til lekene i Athen. Jeg hadde flyttet ned til København høsten 1999 for å trene og hadde bra forhold der. Så alt lå til rette til å fortsette satsingen. For å kvalifisere meg hadde jeg laget et omfattende plan – en detaljstyring for mentaltrening, badmintontrening, fysisk trening, turneringsplan og med resultatmål for alle turneringene. Det ble en utrolig reise med oppturer og nedturer. Men kvalifiseringen ble sikret med en femteplass i EM i Genève som sammen med mine ti beste resultater utgjorde en 44. plass på den internasjonale rankinglistens «dead day». Det var nok til at jeg som sistemann kom med blant de inviterte. Det er så mange historier og så utrolig mektige og magiske øyeblikk som utgjorde den reisen. Jeg føler meg privilegert som har vært en del av den, forteller en stolt og en gang verdens 44. beste badmintonspiller.
STOR OPPMERKSOMHET: Jim Ronny Andersen i rampelyset under OL i den greske hovedstaden i august 2004. Her stiller han til intervju for NRK. Foto: Privat.
LIVSSTIL
Når vi spør Jim om han kan oppsummere hele hans karriere, svarer han:
- Lang og innholdsrik.
Og han legger raskt til:
- Jeg er heldig som har en kone og familie som har vært involvert. Det har gjort at jeg kunne holde det gående selv etter «endt» karriere i 2005. Det har blitt en livsstil frem til nå. Det andre som er godt å se tilbake på, er at jeg fikk anledning til å teste ut hvor god jeg kunne bli. Som gammel mann med min erfaring og kunnskap i dag, ser jeg hva jeg kanskje ville ha gjort annerledes. Men med de ressurser og den modenhet jeg hadde, kan jeg si at jeg ga det jeg hadde.
Yngre medlemmer i KBK har fått dele hans kunnskaper. Etter at han flyttet hjem fra København i 2005, var han ansvarlig for elitetreningen i klubben.
- Samtidig har jeg bidratt inn mot vårt lag og ved turneringer samt at jeg også satt i styret i NBF en kort periode. Men nå er det mindre av det bortsett fra dugnader og litt annet. Jo, min kone har fremdeles verv og kommer selvsagt med noen oppdrag i ny og ne, smiler han lurt som også har litt engasjement rundt 3. divisjonslaget i fotball, Våg, til parets to sønner.
Men Jim har enda flere badminton-tanker på hjertet.
- Når jeg følger med sporten utenfra og kjenner de fleste trenerne som sitter bak banene på de store arenaene, ser jeg at nåløyet er utrolig trangt for å komme seg opp og frem internasjonalt. Derfor tror jeg at vi i Norge, ikke bare innenfor badminton-sporten men også andre sporter, må gjøre mer for at utøverne får mulighet til å klare seg økonomisk ved at det kan defineres som en jobb.
- Kriterier må selvsagt defineres, men NIF (Norges Idrettsforbund) og samfunnet må ha et ønske om dette. I store verdenssporter er det mange om beinet, og miljøene i Norge er små. Det kreves årevis å bli god. Kanskje det er noe jeg vil engasjere meg i? Jeg tror at jeg hadde fortsatt til Beijing om det hadde vært en slik løsning.
- Med en slik løsning tror jeg at spillere som Steinar Klausen, Marius Myhre Fartum, Vegard Rikheim, Torjus Flåtten og kanskje også Sara Blengsli Kværnø hadde fortsatt satsingen. De var såpass gode at noen års satsing til kunne de raskt komme inn i OL og dermed fått enda sterkere resultater. Men, den økonomiske uforutsigbarheten er det vanskelig å leve med. Det tar lang til å bli god. Se hva tennis og Casper Ruud gjorde. Det er et stort privat finansiert, hvilket også er nødvendig.
STILL GOING STRONG: Den kommende 50-åringen (i mai) Jim Ronny Andersen stiller i NM på hjemmebane i månedsskifte januar/februar. Foto: Skjermdunk Facebook.
VINNERINSTINKT
Månedsskifte januar/februar spilles NM senior i Sørlandets hovedstad. På «startstreken» finner vi blant annet en 49-åring (50 år 4. mai). Litt forsiktig sier Jim:
- Jeg har ingen målsetninger denne gangen. De siste årene har jeg hatt betydelig mindre badminton-trening. Nivået har falt betraktelig. Det blir vanskeligere å mobilisere grunnet alder og en dårlig hofte.
Han er imidlertid krystallklar på hvem som vinne single for menn.
- Markus Barth!
- Han er den eneste gutten som satser i single på den internasjonale arenaen. Han har også fått masse erfaring etter sin OL-kvalik i fjor. På damesiden er det mer åpent. Det er få om ingen spillere i damesingle som satser spesielt for tiden.
Om det ikke blir finalespill denne gangen på euromesteren i veteranklassen fra 2002 i mixeddouble (med fru Helene), har Jim gjennom sin imponerende karriere alltid hatt en utrolig vinnerskalle.
- Kan vi oppleve en drømmefinale mellom to generasjoner Andersen/Abusdal i mixeddouble under NM?
Jim ler rått.
- Helene og jeg har ikke hatt så mange treninger. Kroppen min er ikke 25 år lenger selv om jeg gjør alt for å vinne. Når det er sagt, har vi ikke nubbesjanse. Julie og Jonas (Østhassel) er på et helt annet nivå – et internasjonalt nivå – selv om jeg gjør alt for å vinne, sier mannen med en merittliste som har skrevet seg inn i norsk badminton-historie med gullskrift.
- Badminton er en verdensidrett som er stor i Asia. I min verden ble et internasjonalt fokus mye mer spennende.
Jim Ronny Andersen
GULLPAR: Ekteparet Jim Ronny Andersen og Helene Abusdal har til sammen vunnet syv NM-gull samt ett EM-gull for veteraner i mixeddouble. Foto: Skjermdunk Facebook.
