Det nærmer seg «avspark» i sesongens norgesmesterskap for juniorer som spilles 25.-27. april i Haugerudhallen, Oslo. Morgendagens seniorspillere skal gjøre opp seg imellom i en tøff konkurranse før de tar steget opp blant de voksne.
La oss først gå tilbake 61 år i tid. Året er 1964. De olympiske vinterlekene ble arrangert i Innsbruck. De olympiske sommerlekene ble arrangert i Tokyo. NM juniorer i badminton ble arrangert den tredje helgen i februar i Skøyenhallen i Oslo. Det var også starten for unge frøken Elisabeth Eide fra BK Snert (Oslo) som var bare 16 år ung den gangen. Hun skulle måle krefter mot opptil to år eldre konkurrenter. De største utfordrerne hennes kom fra Kristiansand, Sandefjord og Bergen.
- Hjemmebane og stor stemning i hallen. På tribunen satt den danske landslagsspilleren Anne Marie Pedersen, som jeg hadde trent med og lært mye av i forkant av mesterskapet. Hun bodde i Norge i et år på det tidspunktet. Det var kjempegøy å vinne over Inger Bendixen fra Bergen i finalen, forteller Elisabeth.
JUNIORMESTERE: Elisabeth Eide, BK Snert, og Jan Aanonsen, Stavanger BK, til topps i 1964 i Skøyenhallen, Oslo. Foto: Privat.
Det var flere enn den danske landslagsspilleren som lot seg imponere av Snert-jenta. Aftenpostens legendariske sportsjournalist gjennom mer enn 50 år, Dick Bjurstedt - som nærmest var fast gjest under alle badminton-mesterskapene som ble arrangert i Skøyenhallen - skrev følgende:
«Snerts Elisabeth Eide, en 16-åring med fin rekkevidde, vant klassen med seier i to sett (11-4, 11-9) over Bergens Inger Bendixen.»
På den tiden spilte junior/senior single damer best av tre sett til 11 poeng. Junior/senior single menn og alle doublespill for begge kjønn ble spilt best av tre sett til 15 poeng.
- Jan Aanonsen fra Stavanger, som vant herresingle, og jeg ble belønnet av NBF med en reise til Vejle i Danmark og treningsleir med de beste danske- og svenske juniorene.
Verdt å merke seg også var at Oslo BK den gangen «tapetserte» pallen i guttesingle (U16) med Pål Øian som nummer en, Jan Sabro Henriksen som nummer to med Knut Engebretsen og Gunnar Dæhlin på tredjeplass. Pål, Knut og Gunnar gikk for øvrig i samme klasse på Uranienborg skole.
Bjurstedt skrev litt om supertalentet Pål og klubbens hans også:
«Yngste gutteklasse ble et rent klubbanliggende med fire OBK’ere i semifinalene. Under ledelse av to toppspillere har OBK-guttene fått grundig trening i to-tre år. Det var ikke bare at den 15-årige Pål Øian vant single uten å avgi sett, men han og den et år eldre klubbkameraten Jan Halvorsen laget storsensasjon ved å slå ut tittelforsvarerne, Stavangers Inge Kaada/Jan Aanonsen, i semifinalen i herredouble. Slik begeistring har det vel ikke vært i den ærverdige Skøyenhallen før.»
TEGNERS INNTRYKK: Under NM for juniorer i 1964 tegnet Aftenpostens Emil Stang de fire singlevinnerne. Fra venstre: Wenche Tønnesen (jentesingle), Elisabeth Eide (juniorsingle), Pål Øian (guttesingle) og Jan Aanonsen (juniorsingle).
FORSVARE MESTERSKAP
Norgesmesterskapet for juniorer ble første gang spilt i 1951 med Per C. Corneliussen, Bygdø, som vinner av herresingle. Av ukjente grunner ble det ikke spilt flere klasser i debutåret. Et år senere var det spill i flere klasser. Damesingle ble vunnet av Randi Holand (Gulbrandsen) fra Sandefjord. Herredouble ble vunnet av Hans Gustav Myhre/Per C. Corneliussen, Bygdø. Og mixeddouble ble vunnet av Hans Sperre/Berit Guren (Hagtvedt) fra Sandefjord – navn som skulle sette preg på norsk badminton i mange år fremover.
HISTORISKE: Per C. Corneliussen, Bygdø, ble historiens første juniormester i badminton i 1951. Jentene kom først med i mesterskapet året etter. Den ble vunnet av Randi Holand (Gulbrandsen), Sandefjord. Her er de samlet over 70 år senere. Foto: Skjermdump/Stein Halvorsen.
Først i 1953 kom også damedouble på «plakaten» med Randi Holand (Gulbrandsen)/Berit Guren (Hagtvedt), Sandefjord, som vinnere.
Vi beveger oss frem til det herrens år 1965. Da kan vi ikke unngå å nevne at det var det året den legendariske rockegruppen The Rolling Stones spilte sin første konsert (av hittil ni) i Norge og i Messehallen på Sjølyst (bare fem-seks lange clearslag fra Skøyenhallen) 24. juni med to konserter på samme dag. Messehallen ble også brukt til å arrangere Nora Cupen i badminton på 1960-tallet.
For Elisabeth handlet det om å forsvare NM-gullet fra året før. Mesterskapet ble spilt i Bergen. Da er det naturlige spørsmålet: - Er det vanskeligere å vinne for første gang enn å forsvare et mesterskap?
- Jeg dro til Bergen med ambisjoner om å vinne mitt andre gull i single. Jeg visste at det var flere gode jenter i Bergen som selvfølgelig ønsket å vinne på hjemmebane. Jeg følte selv at jeg var godt forberedt. Men jeg følte også på presset, selvfølgelig. Jeg hadde jo noe å forsvare. I semifinalene var det tre jenter fra Bergen og meg.
- I finalen slo jeg Jorun Natås i en tre setts kamp. Jeg startet med å tape det første settet. Men så klarte jeg å finne roen og vinne de to neste settene. Da kunne jeg slippe jubelen løs, smiler 77-åringen i dag.
Også sensasjonsparet fra året før, Pål og Jan, kunne reise fra Vestlandet med to store smil etter NM-gull for juniorer i herredouble. I tillegg til at Pål også vant herresingle.
FØR OG NÅ: På 1960-70-tallet vant Elisabeth Eide/Sommerfeldt og makker Harald Nettli NM i mixeddouble tre ganger. Over 50 år senere stilte de opp i Mesternes Mester i badminton. Foto: Skjermdump/Stein Halvorsen.
«UMULIGE» SØSTERE
For Elisabeth ble det nærmest en «glidende» overgang fra junior til seniorspiller.
- Jeg spilte i seniorklassen også som juniorspiller, slik at jeg fikk kjenne på nivået samt at jeg også måtte tåle noen tap. Men etter hvert kom jeg til både semifinaler og finaler.
Som 19-åring spilte Elisabeth og makker Berit Hagtvedt seg frem til NM-finalen i damedouble. Der møtte de overmakten i Sandefjord søstrene Randi og Ragnhild Holand. Men året etter fikk Snert-paret sin revansje.
Søstrene fra hvalfangerbyen dominerte norsk badminton på 1950- og 60-tallet. De var «vonde» å møte uansett kategori.
- Ja, de var veldige gode og vant det aller meste i den perioden. Det eneste som kunne hjelpe, var å stå på med trening - skjønt det ble mest tap likevel. Derfor kjentes det utrolig stort da vi lyktes under NM i 1967. I single slo jeg Ragnhild i noen turneringer. Men jeg lyktes aldri i den kategorien under NM så lenge hun spilte. Men en gang måtte de «umulige» søstrene gi seg. Da lyktes jeg heldigvis to ganger i single.
Klok fra egen erfaring har Elisabeth gode råd og innspill til dagens jenter og gutter som snart skal ta steget opp i seniorklassen.
- Badminton er gøy. Det aller viktigste er å glede seg over å spille. Ofte hjelper det å være flere som trener og reiser sammen. Det er bra å være en gjeng som kan gjøre hverandre gode. Det er viktig å ha et mål og en god plan for å nå det målet.
- På den tiden var det også en utfordring at klubben min, Snert, bare hadde halltid to dager i uken. Så det ble noen gjesteopptreden i andre Oslo-klubber før vi organiserte oss i Oslo Badmintonring med trening for de beste spillerne i Oslo. I tillegg åpnet det seg muligheter på Idrettshøgskolen fra 1968.
LANDSLAGET: På 1960-tallet spilte Norge Helvetia Cup på hjemmebane på Bygdø med en ung Elisabeth på laget. Bak fra venstre Henry Hansen (trener), Knut S. Halvorsen (president NBF), Elisabeth Eide (Sommerfeldt), Jan Holtnæs, Erik Linderoth og Hans Sperre. Foran fra venstre: Randi Holand (Gulbrandsen), Ragnhild Holand, Arne Hagene og Harald Nettli. Foto: Privat.
I FJOR - TIL TOPPS: Under NM-junior i 2024 ble Stine Skjævesland Pedersen, Kristiansand, og Aldrin Nelson, Bergen, kåret til mesterskapets beste spillere. Foto: Privat.
MER RETTFERDIGHET FOR JENTER
Mens Elisabeth fortsatt var aktiv på banen, entret hun også styret i NBF – først som styremedlem og i 1990 som visepresident og satt helt frem til 2004. Engasjementet var slett ikke over selv om racketen for lengst var lagt på hylla.
- Jeg kjempet for mer rettferdighet for jenter, sier 77-åringen med høy røst og fortsetter – fordi dette engasjerer henne fortsatt den dag i dag:
- Jeg syntes det var urettferdig at jenter ikke fikk spille blant annet Uber Cup når guttene alltid spilte Thomas Cup (VM for lag for hhv jenter og gutter, red.anm.). Jeg mente at det var mye mer satsning på guttene enn på jentene. Og så lå det vel litt i tiden på 1970-80-tallet at det skulle være mer likestilling.
På midten av 1980-tallet ble kvinneutvalget oppnevnt av NBF. Her ble det holdt kurs samtidig som flere jenter engasjerte seg i klubbutvikling som blant annet trenere og ledere. Det hele utviklet seg til et nordisk samarbeide. På 1990-tallet skjedde det enda mer.
- Vi fikk prosjektmidler av Norges Idrettsforbund (NIF) og prosjektet «Jenter til Uber Cup» kunne settes i gang. Vi holdt samlinger for både yngre spillere og seniorer. Og engasjerte jentetrenere reiste på turneringer. Prosjektet avsluttet med et norsk lag i Uber Cup på hjemmebane i Sandefjord i 1996. Jeg ser spor av prosjektene i dag. Det er flere jenter med i styre og stell, og jentene blir også mer satset på i utviklingen mot å bli toppspillere.
Men den engasjerte kvinnen fra Asker, som på hjemmebane kan skryte av seks fantastiske barnebarn, hadde enda flere jern i ilden – utenfor hjemmet og badmintonbanen. Det fikk både Norges Olympiske Komite (NOK) og NIF gleden av.
- På slutten 1980-tallet, som medlem av toppidrettskomiteen i NBF, fikk jeg delta på «Prosjekt Vinnerledelse» arrangert av NOK. Slikt startet samarbeidet med ledere fra forskjellige forbund for meg. Vi fikk gode ideer og kunnskap om andre idretter som kunne brukes i vår satsning. Badminton var med i Barcelona-OL i 1992 for første gang, og vi hadde et spennende samarbeid med NOK i kvalifiseringsperioden frem imot OL hvor Hans Sperre junior kvalifiserte seg til – vi fikk dermed klarsignalet til deltagelse fra NOK. I 1996 ble jeg selv valgt inn i NOK, og fikk være med å bestemme rundt toppidretten i Norge.
TATT STEGET: Stortalentet Markus Barth, Bergen, ble juniormester i 2017, 18 og 19. I 2023 ble han også norgesmester for senior i single. Foto: Skjermdump.
BLITT VOKSNE: Både Torjus Flåtten (t.v.), Klemetsrud, og doublemakker Vegard Rikheim, Frogner, har gått gradene gjennom NM i aldersbestemte årsklasser til NM for seniorer, senest i inneværende sesong. Foto: NBF.
JENTEGRUPPER
- Hva sier du i dag om ditt brennende engasjement på og rundt banen – som aktiv og som administrator, Elisabeth?
- For det første er badminton for meg verdens beste idrett. Så har den interessen gjort at jeg har får gleden av å delta i et godt idrettsmiljø. Det har igjen gitt meg utvikling og glede, både sportslig, menneskelig og sosialt. Det er jeg veldig takknemlig for. En spesiell opplevelse var en landskamp i gamle Tsjekkoslovakia i 1968. Sovjetunionen hadde invadert landet i august. Da vi var der senhøsten, var det fortsatt tanks i gatene og soldater sto vakt i hver etasje på hotellet. Det gjorde et stort inntrykk.
Men Elisabeth er ikke Elisabeth dersom hun avslutningsvis ikke kan komme med en aldri så liten «appell».
- Jeg tror at de klubbene som lykkes med å lage egne jentegrupper, hvor de får utviklet seg både sportslig og sosialt på sine egne premisser, vil få flere spillere og holde på dem lenger. På den måten kan vi få enda flere jenter med i den fantastiske idretten vår – både som spillere, trenere, dommere og ledere.
Lykke til i Haugerudhallen og ha et godt opphold i hovedstaden! Turneringsleder Øystein Wiborg og hans rutinerte mannskap og ikke minst dommerne er klare. Og det er helt sikkert dere spillere også.
«Badminton er gøy. Det aller viktigste er å glede seg over å spille. Ofte hjelper det å være flere som trener og reiser sammen.»
Elisabeth Sommerfeldt – legende i norsk badminton.
Les andre historiske saker her.
