Norges Idrettsforbund skriver i en e-post til undertegnede at «vi har dessverre ingen oversikt der vi kan søke etter slik info». Det vi imidlertid kan slå fast er at kombinertløperne Simon Slåttvik og Sverre Stenersen er begge blitt tildelt 14 kongepokaler hver. Men - de er vunnet både i nasjonale mesterskap og i Holmenkomrennet over flere år enn 14. Bordtennisspilleren Geir Erlandsen har også vunnet 14 kongepokaler, men det er over 22 år (1994-2016).
Padleren Knut Holmann (1990-2000) og fekteren Claus Mørch jr. (1997-2007) kommer nærmest Hans med hver sine 11 kongepokaler på rad. Vålerenga Hockey topper med totalt antall med 26 kongepokaler (eller «bøtter» som de sier på Jordal Amfi) i perioden 1960-2009 (49 år). Samme antall NM-titler/kongepokaler har Stabæk Bandy i tidsperioden 1952-2024.
«Lille-Hans» har vunnet sine 14 strake kongepokaler i nasjonalt badminton-mesterskap (NM 1986-1999). I tillegg har 57-åringen også vunnet ytterligere to kongepokaler i henholdsvis i 2002 og 2006, hvilket betyr totalt 16 skinnende kongelige sølvpokaler med både kong Olav- og kong Haralds monogrammer.
-Klart jeg er stolt av det, sier Sandefjords-gutten og legger til:
-Det er jo mange tilfeldigheter som gjorde at rekken ble så lang. Jeg var hverken syk eller skadet under NM i disse årene. Samtidig satset jeg hardt på å være i form i mesterskapene. Hvert år sa jeg til meg selv at det var en ny tittel å vinne istedenfor at jeg skulle forsvare noe. Det tror jeg hjalp bra til at jeg kunne spille avslappet og fokusert.
TIL TOPPS: Hans Sperre jr. med full kontroll ved nettet. Bak makker Tor-Egil Kristensen under NM-finalen i 1989 som de vant. Faksimile bladet «Badminton».
Hans far, Hans Sperre senior (1937-2002), har vunnet 10 kongepokaler i tidsrommet 1954-1971. Sammen med juniors 16 kongepokaler kan familien Sperre skilte med hele 26 kongepokaler. Bare fektefamilien Mørch (far Claus senior med 4, sønn Claus junior med 12 og datter Margrethe med 13, hvorav 9 på rad) ruver høyere enn far og sønn Sperre på «familie-statistikken» med til sammen 29 kongepokaler (ifølge avdøde idrettshistoriker Tom A. Schanke).
-Jeg som vokste opp med en far med samme navn og som holdt på med samme sport, hadde jo far som inspirasjon. Jeg sa til meg selv om jeg trente mye og tok til meg gode råd – så kanskje jeg også skulle og kunne bli god i badminton? Jeg tipper at Claus junior og Margrethe har hatt sin far som lignende inspirasjonskilde slik jeg har hatt. Kjempegøy at de har til sammen 29 kongepokaler.
IMPONERENDE FAMILIEFANGST: Far Hans Sperre og sønn Hans Sperre jr. kan skilte med henholdsvis 10 pluss 16 kongepokaler. En unik familieprestasjon. Bildet er tatt da Lille-Hans vant sin niende kongepokal. Faksimile Sandefjords Blad.
LÅ UNDER 0-10
Den første kongepokalen til «Lille-Hans» kom på hjemmebane i Jotunhallen i 1986 – som siste års junior og finalene ble spilt på en mandag.
-Jeg husker det godt. Bokseren Steffen Tangstad var leid inn for et lite show og intervju før finalene startet. Jeg møtte Geir Storvik i finalen. Jeg vant første sett og ledet 14-9 i andre sett. Men Geir kom tilbake og utlignet til 14-14 og dermed omspill som jeg dro i land. Dessuten vant Jørn (Myrestrand) og jeg double senere på kvelden. Så den mandagen glemmer jeg aldri, smiler mesteren 38 år senere.
Og hva husker han fra den 14. strake kongepokalen i 1999? 57-åringen trenger fortsatt ingen betenkningstid.
-La oss ta semifinalen først, mot Kristiansands-spilleren Kristian Larsen. Han gikk raskt opp i en 10-0-ledelse i første sett før jeg kom inn i kampen og kunne snu den matchen. I finalen møtte jeg en annen KBK-spiller, Jim Ronny Andersen, som jeg gjorde mange ganger, og vant i to sett etter at det meste stemte for meg.
REVANSJE PÅ JIM
Men så møtte Hans tøffere motstand fra sistnevnte sørlending i de neste årene. Både i 2000 og 2001 havnet kongepokalen hos Jim Ronny.
-Jim vant fortjent, sier Hans bestemt.
-Men året etter, 2002, da fikk jeg min revansje på ham. Jeg husker godt at jeg også vant double med min gamle barndomsvenn Sverre Bergland. Han var også min første doublepartner – gøy å kunne slutte den sirkelen på en slik måte.
-Det viste seg også at det var siste året min far var med som trener under NM. I etterkant har jeg tenkt at det var kanskje meningen på en måte at det skulle gå bra det året.
KONGEPOKALVINNERE: Under NM i 1986 vant Hans Sperre jr. og Marianne Wikdal (FB-70) hver sin kongepokal. Faksimile bladet «Badminton».
DOUBLEMESTERE: Hans Sperre jr. (t.v.) og Erik Lia har vunnet doubleklassen både i nasjonalt mesterskap og i internasjonale mesterskap. Faksimile bladet «Badminton».
KROPPEN SA STOPP
I 2006 dukket Hans opp i NM igjen eller gjorde comeback som det også kalles. Hans forteller:
-Erik Lia hadde begynt å trene igjen. Dessuten skulle to andre «gamlinger»/venner stille opp; Øyvind Berntsen og Sverre Bergland. Hvorfor ikke stille opp selv, sa jeg til meg selv. Jeg spilte ikke så mye badminton på den tiden, men jeg trente mye så den fysiske formen var bra. Siste tiden opp mot NM trente jeg bra. Det holdt akkurat til å hale i land den siste tittelen og kongepokalen.
Men så sa kroppen stopp.
-Uken etter NM låste kneet seg, og jeg innså da at i en alder av 38 år blir det nok ikke mer heretter. Etter meniskoperasjon spilte jeg dog litt på andrelaget til Gøteborg BK, men jeg merket at kroppen begynte å bli sliten og vond – så da var det like greit å slutte. Dessuten begynte barna å bli aktive. Jeg ville bruke mer tid på deres aktiviteter.
Etter at racketen var lagt på hyllen, måtte han gjennom operasjon i begge knær og to operasjoner i hælen.
-En liten pris å betale for en lang karriere. Det har godt bra. Jeg er relativt pigg i kroppen i dag.
SKREV OL-HISTORIE
14 strake kongepokaler er nevnt. Men Hans kan også vise til en annen badminton-meritt ikke mange nordmenn kan matche ham på med spill i OL - i Barcelona 1992. For første gang var badminton med som en offisiell idrett. Og – Hans Sperre fra Sandefjord og Foo Kok Keong fra Malaysia skulle spille den aller første badmintonkampen i sommerlekene noen gang.
-En kjempeopplevelse selv om jeg tapte i første matchen. Vår kamp startet fem minutter før alle andre kamper. Vi fikk kun spille en duell med første ballen, den skulle spares og er så vidt jeg vet på OL-museet i Lausanne i dag. Keong var den høyest rankede spilleren som spilte i første runde. Han var tidligere nummer 1 i verden. Mitt tips er at arrangøren tok den mest kjente spilleren i første runde og valgte hans kamp til å være den første, og jeg møtte ham. Det var gøy selv om han var for god for meg.
FAR OG SØNN
Når Lille-Hans ser tilbake på og forteller om sin meget meriterte og innholdsrike karriere, er det naturlig å spørre litt om samarbeidet mellom far og sønn med samme navn.
FORBILDE: -Far har betydd utrolig mye for min badminton. Han brant virkelig for sporten, sier Hans Sperre jr. om sin far med samme navn. Faksimile Sandefjords Blad.
-Far har betydd utrolig mye for min badminton. Han var jo selv på høyeste nivå i både badminton og fotball (har spilt to cupfinaler, red.anm.), og var en kombinasjon av både individuell spiller og lagspiller. Det førte han videre til både meg og mine andre kamerater i SaBK. Han sa alltid at du kan aldri bli god alene - jo bedre dine lagkamerater blir som du trener med hver dag, jo bedre kommer du til å bli selv også. Det budskapet har jeg tenkt mye på og det gjelder jo på mange områder i livet. Dessuten var han en meget bra trener teknisk og framfor alt en fantastisk taktisk trener. Han brant virkelig for sporten og var ekstremt engasjert. Det smittet over på både meg og de andre i klubben.
- Begge to hadde så mange felles interesser, slik at det føltes også som jeg ble raskere voksen - ikke bare som far og sønn, men vi ble også veldig gode venner. Her må jeg også nevne min mor som gjorde det mulig for både meg og far å kunne fokusere så mye på sporten ved å stille opp 100 prosent på alle områder. Det er jeg veldig glad for, forteller en ærlig og åpen Sperre junior som også deler en annen personlig hemmelighet med oss:
- Jeg var både temperamentsfull og litt i opposisjon i tenårene. I etterkant kan jeg forstå at far mistet tålmodigheten med meg innimellom. Far hadde jo selv et hett temperament. Men alle som kjente ham, visste at slik var han, og det gikk fort over også. Far og jeg ble fort venner etter at det hadde vært et eller annet, hvilket var bra.
HERR OG FRU SPERRE: Hans og Katarina, eller Habbe og Kina som de kalles i hjemme i Gøteborg, trives svært godt i hverandres selskap. Foto Facebook.
GOLF OG PADEL
Siden 1988 har Hans bodd i Gøteborg. Utdannelse innenfor økonomistudier var utfordringen utenfor badmintonbanen. Det sto om studieplass og treningsbase enten i Gøteborg eller i København. For å gjøre en lang historie kort. Det ble til slutt Gøteborg. Siden har han blitt boende der.
-Her har jeg trivdes fra første dag med kombinasjonen studier, jobb, badminton og familieliv med sin elskede Kina og barna Linn og Markus, sier «Hebbe» (hans svenske kallenavn) som fortsatt aktiviserer seg fire-fem dager i uken med golf, padle og med generell trening.
-I 30 år har en svensk og en norsk vennegjeng spilt «Raider Cup» i golf, - bevisst feilstavet som sjokoladen uvisst av hvilken grunn – og har vært høydepunkt, prestisjefylt, sosialt og gøy hvert år, gliser badmintonspilleren Hans Sperre jr., eller bare Hans, eller bare Lille-Hans, eller bare Habbe. Kjært barn har mange navn, som det heter. Han kan utvilsomt trygt hvile seg på sine laurbær.
I månedsskifte januar/februar spilles NM senior i Kristiansand med kongepokaler for både menn og kvinner.
